Tariq Luthun

DETTE VET VI ALLEREDE

Oversatt av Marius Kolbenstvedt

Vi er mer enn

Det som ble tatt fra oss

Et sted å kalle

hjemme. Landet til oliventrærnes

og grenene deres.

Palestina. Der.

Jeg har sagt det. Jeg vil være sikker på

at alle vet

hvor foreldrene mine

roper fra. Alle trenger et sted

å kalle hjemme. Folkemord: alle,

vil jeg håpe, vet at det begynte ikke

og sluttet ikke med

Holocaust. Jeg har ikke glemt at

Alle trenger et sted på denne planeten. Og jeg,

Jeg foretrekker å leve der jeg kan la

døra stå ulåst –

eller leve uten dører –

helvete heller. Jeg bryr meg ikke engang

om murer. Men jeg bryr meg

om det blusen, blåtonene: vannet; tristheten

som kommer når dét ikke innen

synsvidde. Jeg vet ikke om det finnes

et barn, noe sted på jorda, som ikke ble hold

i det minste en eneste gang av moren sin. Igjen

vann: Der hvor moren min holdt meg

til jeg ble gitt til landet, jorda. O solide land – hvordan faren min holder

meg – folk fortsetter å rope på blod, å drenke deg i det.

Jeg tror ikke noen av dem

virkelig vet, hvor mye blod

kroppen kan ta, hvor mye

kroppen kan miste.