Taha Muhammad Ali

Exodus

Oversatt av Marius Kolbenstvedt

 

Gaten er tom

som en munks minne,

og ansikter eksploderer i flammene

som eikenøtter –

og de døde fyller horisonten

og døråpningene.

Ingen blodårer kan blø

mer enn de allerede har,

ingen skrik vil stige

høyere enn de allerede har steget.

Vi vil ikke dra!

 

Alle utenfor venter

På bilene og lastebilene

fullastet med honing og gissler.

Vi nekter å dra!

I møte med flukten og beleiringen

bryter lysskjoldene sammen;

utenfor vil alle ha oss til å dra.

Men vi vil ikke dra! 

 

Elfenbenshvite bruder

bak slørene sine

går langsomt, med fangenskapets glødende blikk, venter,

og alle utenfor vil ha oss til å dra,

men vi vil ikke dra!

 

De store kanonene bombarderer heggelundene

knuser fiolenes drømmer

utsletter brødet, dreper saltet,

slipper tørsten løs

og tørker ut lepper og sjeler.

Og alle utenfor sier:

“Hva er det vi venter på?

Vi nektes varme

selve lufta er beleiret!

Hvorfor drar vi ikke?”

 

Masker fyller opp prekestolene og bordellene

stedene for renselse

Masker som er skjeløyde av lutter forundring;

de kan ikke tro det som nå er så tydelig

og de faller, forbauset,

mens de vrir seg som ormer, eller tunger.

Vi vil ikke dra!

 

Er det bare vi på innsiden som skal flykte?

Flukt er bare for maskene,

for prekestoler og konvensjoner.

Flukt er bare

for beleiringen-som-kommer-fra-det-indre,

beleiringen som kommer fra Beduinens barn,

beleiringen av brødrene

fordervet av å smake knivbladet

og kråkenes stank.

Vi vil ikke dra!

 

Utenfor blokkerer de utgangene

og tilbyr sine velsignelser til bedrageren

ber, forhandler

med Gud den allmektige, om vår død.