Suheir Hammad

 

Amerikansk-palestinsk poet, forfatter, scenekunstner og aktivist, født i 1973 i Jordan. 

Foreldrene hennes flyktet fra den palestinske landsbyen Lyd (dagens israelske Lod)

under Nakbaen i 1948, først til Gazastripen, deretter til Jordan.

I 1978, da Suheir var fem år, immigrerte familien til Brooklyn USA i 1978.

Hammad vever sammen de ulike merkelappene – flyktning, palestiner, muslim, kvinne –

til kraftfulle tekster om ulike former for undertrykkelse, og, ikke minst, om styrke og kraft

til å stå oppreist mot urettferdighet og verdens galskap.

 

------------------------------------------

taxi

Gjendiktet av Amalie Kasin Lerstang

 

i

urbane kriger              jeg tror vi er

for vant til flaskevann og mykt dasspapir

gatesoldater som ikke plukkes opp av taxier og små, hvite damer

som knuger rundt veska er ikke alt det handler om

 

ii

i faren min sin by

er det en liten jentebaby

hennes vakre, brune øye 

(for århundrer siden inspirerte det poesi)

ble spist av en feit sionist-rotte

 

225 kilometer med 850 000 sjeler     gaza

blotta for humanitet

stedet med flest mennesker på den minste plassen

overalt slitne mennesker uten plass 

åpen kloakk fører okkupasjonens svette inn i

babyenes hovne mager

 

flyktningleirer som får deg til å savne

de kommunale boligene        disse barna vokser opp ondsinnet sinte morderiske

rettferdiggjort              leirene oversvømmes med bilder av

drepte barn av flammer som svømmer

i tårene til en nasjon               dette er ikke en

speiderleir       dette er virkeligheten             helvete

på jord            dét det handler om

 

små gutter blir arrestert for å tenke

stein mot bevæpna leiemordere        små gutter

får det myke kjøttet sitt svidd av brennende

sigaretter        en hette dynka i piss tredd over hodene deres

fingrene avkutta som om de var medaljonger          tenner

knust som om de var pulver

 

pennerør stukket inn i små gutters peniser

til de innrømmer at de ble født phalestini

innrømmer at de ble født frie

 

gjorde jeg deg kvalm?

i det minste gjorde jeg ikke innsiden din til konfetti 

med en amerikansk machete opp i fitta di

voldtok deg med maskingeværet mitt ned i kjeften din

pekte pistolen mot faren din for å skjende

deg foran hæren min             prostituere essensen din

til du innrømmer at du ble født palestinsk

innrømmer at du vil dø på den måten 

du ble født                  fri

 

stengte universiteter og åpne fengsler

portforbud og husriving

det israelske flagget er også rødt hvitt og blått

dette røde drypper fra balltrær og soldatstøvler

dette røde gjennomvæter de sørgende mødrenes ansikter

mister flere sønner til den amerikanske skattedollaren

 

iii

forkynner på hjørnet ro ned

bibel- og koransnakket ditt ett sekund

landet jesus ble født i blir korsfesta

landet av melk og honning drukner i blod

djevelen er levende i utlandet           sparker i beste velgående

livskiten ut av palestina

 

oppvakte kamerat

det finnes et sted som er styggere enn storbyens slum

hvor menneskene er like vakre

kjempende søster

det finnes en debke-rytme like rå som p.e.’s gitarriff

som signaliserer revolusjon frigjøring og frihet

 

så når vi digger til den bleike

ondskapen i trygd og kokain  vit at jeg er

rett over gata og rett over havet        så når

vi kjemper mot politi og fengsler                   vit at det finnes fengsler

som ansar iii   som nazister ikke ville rørt     griser ikke ville besøkt

så når vi leser baraka og hører på malcolm

la oss lese darwish og fortsette 

å høre på malcolm

 

så når du kaller meg søster

spør etter familien vår

denne dritten er større enn

det nyeste utstyret og 

den største rumpa

det er større enn

gatene og hodene våre

alt handler ikke om dette diktet

og alt handler ikke om

taxier

og små, hvite damer

--------------------------------------

brutt og beirut

       Gjendiktet av Amalie Kasin Lestang

ingen feil er gjort her

disse mordene er nøyaktige

matematiske

disse menneskene blåst i filler          brent levende

kjøtt og blod blandet sammen

et syn ingen mennesker kan tåle

 

og likevel tåler og tåler vi

ufølsomme for de hellige ærekrenkede 

ser ungdom klistre 18 kg 

dynamitt til såre kropper fordi

vi alltid vender tilbake til det vi kjenner

og det er krig

vi vender tilbake til den igjen og igjen

sitter ved dens føtter for å 

fjerne stein sko           bein og blues

 

vet ikke hva man skal gjøre med bilder

av sprengte babyer    så vi

lakker negler og lammer tunger

som burde protestere

elske dem som ikke kan 

elske oss        hate oss selv    og bli

oppslukt av gåter

 

mens vi graver gjennom ruinene       spør vi

hvor er hodet som tilhører denne sju år gamle skulderen

knust   dette beinet ser ut til å passe denne hofta

denne døde med den døde               for de bærer like ringer

på oppsvulma, lilla hender

 

lei av å tåle frykt og kalle det liv

være sterk og komme

over dritt         for å forberede seg på mer dritt

 

(da hjertet mitt ble knust vendte jeg meg mot den eneste dynamikken jeg kjente 

som mer smertefull    faren min)

 

vi vender tilbake til det vi kjenner

det er 1996 og beirut om igjen

denne gangen er de drepte de som overlevde sist

og denne gangens overlevende forbereder seg på neste gang

når ild skal regne ned på hoder bøyd i bønn

 

jeg vil hjem

ikke bare til mama og baba

jeg vil hjem til før meg og

smerte            bomber og krig           før

kjærlighetsløs sex      poesi               og sjokolade

 

jeg vil huske det jeg aldri har opplevd

et hjem inni meg        inni oss

hvor honning serveres fra magen min

for å sukre babyenes tunger  gi gutter moral

og jenter styrke

 

jeg vil vende tilbake til honningmagen min

og mate meg selv med jord

før 1996          1982       -73               og -48

før TV             rase     ekteskap         og kjøtt

 

vende tilbake til det vi har glemt

det sulten har forfalsket

vende tilbake til hvitheten i svart

til trommen      nynningen       summen av delene mine

til gud  putringen        i magen min

ta på det smak           navngi det og

kom tilbake hit

 

kom tilbake     og gjør ingen feil

vær presis       gå tilbake til arbeidet

graver gjennom ruinene                    matematisk

bygger en ny dag

med gaver av honning og hukommelse

 

glemmer aldri

hvor vi kommer fra

hvor vi har vært

og hvor søt honning

på leppene til overlevende

-----------------------------------

bleke og blødende

Gjendiktet av Amalie Kasin Lerstang

 

vi bleker huden vår

    brenner håret vårt

    forflater kurvene våre

 

vi retter nesa vår

     spisser leppene våre

     biter tunga vår

 

vi kutter av tunga vår

      stifter sammen magen vår

      syr igjen vulvaen vår

 

vi kveler latteren vår

      holder kjeften vår

 

lukker øynene våre

dreper sjelen vår

 

kjønnsløs

ingen stemme ingen lyd

vi kommer til deg

 

du forgriper

du voldtar

du klandrer oss

 

vi klandrer oss selv

vi hater oss selv

vi tar livet av oss selv

 

du dominerer

            anholder

du dehumaniserer

 

vi kommer til deg

slitne og fattige

bleke og blødende

 

vi kommer til deg

inhalerer hatet ditt

lengter etter å puste

fritt 

du klapper oss på hodet

        legger oss for kvelden

        gir oss matkupongene våre

        sparker oss i magen

-----------------------------------------

Ted-talk med Suheir Hammad 

Oversatt og gestaltet av Henriette Blakstad

Hva skjer Oslo folk, folk av Norge? 

En bunch med pasifister. Forvirrede, fremadstormende pasifister. Jeg forstår.

 

Jeg har stampet, eller gjort, eller vært igjennom mye som har vært råtøfft,

virkelig livsfarlig, rått, brutalt. Å da mener jeg mengder av det. 

Så jeg har slitt med å vite hva jeg skal formidle til dere her i dag.

Jeg har forberedt meg…

…det jeg mener, ehm, jeg har forsøkt å finne ut hva jeg skal ha på meg,

sett på ulike muligheter, kjole, bukse, kjole bukse, øredobber, ikke øredobber? 

Jeg har forsøkt finne ut av hva jeg skal tre inn i og hva som kommer til å møte meg.

Poesi gjør dette, det forbereder og skjerper meg, deg.

 

Så, jeg har tenkt å gi dere en poetisk gave, hvor jeg trenger at dere sitter i fem- seks minutter til, 

og holder ei jente, en kvinne som ikke er her. 

Hold henne nå, her sammen med deg.

Du trenger ikke å avsløre navnet hennes for noen annen enn deg selv, 

bare, bare hold henne. 

Holder du henne nå?

  

glitter piken

 

dekket av diamanter

utskåret i gull

fitte glitter

gode saker, ekte vare

 

vit hvordan et speil knuses

syv år med ulykke

knuses til skarpe kanteràglitter som blod

hvis du rører ved detàblødende ulykke

 

det er hva som skjer med jenter

når de blir tatt

de knuses og knekker

jeg knakk

i store skår

blomster til torneràspisse kanter vakkert

blod og det hele

 

og nå

jeg glitrerà fremdeles

jeg skinner

 

Så hva vil jeg?

Hva jeg vil

 

Jeg vil ikke danse til din krigstromme

Jeg vil ikke låne min sjel, mine knokler til din krigstromme

Jeg vil ikke danse til de slagene

Jeg kjenner til de salgene

De er livløse

Intimt kjenner jeg den huden du treffer

Den har vært levende, jaktet på, tatt, strukket

Jeg vil ikke danse til din slag-jagende krig

Jeg vil ikke svinne, spinne, knekke på grunn av deg

Jeg vil ikke hate for deg eller heller ikke hate deg

Jeg vil ikke drepe for deg

Ihverfall ikke dø for deg

Jeg vil ikke sørge over det døde gjennom mord eller selvmord

Jeg vil ikke ta ditt parti eller danse til bombene fordi alle andre danser

 

Alle kan begå feil

 

Å ha livets rett, uten sikkerhet hvor ingenting er tilfeldig

 

Jeg vil ikke glemme hvor jeg kommer fra

Jeg vil skape min egen tromme

Samle mine kjæreste nære, vår shanteing vil bli dans

Vår summende nynning vil tromme

 

Jeg vil ikke bli lurt

Jeg vil ikke tilby mitt navn eller min rytme til dine slag

 

Jeg vil danse og stå imot og danse og insistere og danse

Disse hjerteslagene er sterkere enn døden

Dine krigstrommer overdøver ikke denne, pusten

(hun puster) Haaa...

og nå

jeg glitrer, fremdeles

jeg skinner

 

(hun puster) Haaa…

----------------------------------------

land

 Gjendiktet av Marius Kolbenstvedt

Musikk av Oddrun Lilja Jonsdottir

hans måte å tilnærme seg

kjærligheten på sa han

var bondens

 

de fleste elsker som

jegere og som

jegere dreper de fleste

det de begjærer

 

han pløyer 

jordsmonnet mellom tærne

med nesa ned i den våte

jorda venter han

ber til gudene

og høster langsomt

takknemlig

----------------------------------

kjærlighetsdikt

Gjendiktet av Marius Kolbenstvedt

Musikk av Oddrun Lilja Jonsdottir 

det regner i natt

det eneste trygge stedet jeg vet om

er den varme luften rett etter

et kyss, stedet der lepper nesten møtes

pusten lever elektrisk

 

nøden er fortid, nå hungrer jeg

er ikke heit men leter

etter mer enn en flamme å sole meg og kroppen min i

stritter imot søvnen

stenger meg

 

jeg vil åpne meg og gjemme

alle barna i Palestina inne i meg

med hodet først ville jeg svelge dem ned

sluke dem inn i meg

en desperat kjærlighetshandling

 

den israelske hæren skyter barn i hodet

 

jeg ville beskytte dem der

hvor det er varmt, hvor lemmer møtes

hvor det er liv, der hvor babyer

kommer fra den stigende horisonten

 

jeg ber om at disse barna

vokser opp og forelsker seg

og elsker med hverandre overalt alltid

at de får være mennesker, være i live

 

det sies at sex sitter

på samme sted i hodet som gud

der hvor også arven etter forfedrene sitter

syn og minner

og evnen til å høre engler

 

jeg vil plassere barna

i Palestina i denne hellige

luften mellom kyssene, puste dem inn

elske dem trygge helt til

den israelske hæren slutter

å skyte barn i hodet

-----------------------------------

Det jeg vil

Gjendiktet av Vibeke Harper 

 

Jeg vil ikke
danse din krigs
dans. Jeg vil
ikke låne min sjel eller
min kropp til din krigs
dans. Jeg vil
ikke danse etter din
rytme. Jeg har følt den rytmen før:
Den er uten puls. Jeg kjenner
huden du lemlester
personlig. Den var levende
En gang. Jaktet, ranet
strukket. Jeg vil
ikke danse til din avsindige
krigstromme. Jeg vil ikke
hoppe spinne synge for deg. Jeg
vil ikke hate for deg
Eller hate deg. Jeg vil
ikke drepe for deg. Og
aldri vil jeg dø
For deg. Jeg vil ikke sørge
over de døde med å drepe 
andre eller meg selv. Jeg vil ikke
stå ved din side eller danse til bombene
Bare fordi alle andre danser. Alle andre
kan ta feil. Livet er gitt; ikke
utilsiktet eller tilfeldig. Jeg
vil ikke glemme hvor
jeg kommer fra. Jeg vil
lage min egen tromme. Samle mine
kjære
nære og vår sang
vil danse. Våre
messende stemmer vil tromme. Jeg
vil ikke bli spilt. Jeg
vil ikke låne mitt navn
eller min rytme til
ditt slag. Jeg vil danse
Og slåss og danse og
overleve og danse. Mitt hjerteslag overdøver
Døden. Din krigstromme 
runger ikke høyere enn
pusten min.

 

----------------------------

Blodbrodert tid 

Gjendiktet av Vibeke Harper

 

kafiyaen vår er ute av moten
fortellingene brodert inn i dem
rakner rundt nakkene våre

 

og nå
har vi blitt nobel
verdensfred og nobel og verdig sak
vi har takket dere takket dere takket dere
dere som har nektet oss menneskelighet
til evig tid
og varmet våre brente fingre med
hendene til våre mordere

 

øye for øye
og med våre øyne
for lengst utbombet
svelges som olivensteiner
hele verden er blind
vi skrek     våre
struper kvernet opp til biter av kjøtt
kastet til sultne ulver i brutal hete

 

Jeg er moren
ikke lenger villig til å ofre sønner
til mannfolks kriger og
krigførende guder     jeg
mor nekter å miste
flere døtre til sønner som er blitt gale
se barn bli bombet og sprengt
til biter av hjerne og bein

 

Jeg er faren
mistet sine døtre til flyktning galskap
datteren av landløse hjemløse
barn av impotente drømmer

 

og nå
jordkyssere     nattens elskere
guds folk     ofre for overlevelse
vi forstår
står under presset av falsk fred
fastlåste håp
vi snakker med tørkede olivengrener
fanget i kister

 

vi vender oss tilbake til phalasteen
av folkesanger og landsbydans
phalasteenav martyrer og mødrene deres
phalasteen bulldozet ned i beirut
hvis munn var tvunget til stillhet
med matkuponger i brooklyn

 

nå som vi har besøkt det hvite hus
hvor er stuen jordan snakket om
hvem holder nøkkelen til huset vårt
hvem bor i vårt hus

 


jeg er datteren
hoster opp olivengrenen
sønnen som gjenoppbygger en nasjon
faren som gjenoppbygger seg selv
jeg er moren
broderer fortellingen vår inn i kafiyene
brodert inn i vårt land
av tårer og blod
med år og kjærlighet

 

jeg broderer fortellingen
phalasteen
inn i en kafiye
som aldri skal rakne