Ramzy Baroud

Ditt Nakba, og mitt

Oversatt av Marius Kolbenstvedt

Når bestefaren din forlot hesten sin

Ved nedersete kanten av Stillehavet

Gresset fortsatt min families avlshest

På Palestinas sydlige åssider

Ditt Nakba begynte før mitt

Men mitt er ikke slutt ennå

Navnet ditt er omformet til å betegne mange forskjellige ting

Og ikke bety noe

Navnet mitt er ”krutt”

Mine forfedres skjeletter holder fjellene i Galilea oppreist

Mine fettere holder stillingen i Gaza

Mot de invaderende Khazarene

Grovheten vår passer kanskje ikke for din smak

Men vi har arvet språket fra trærne

Så arven etter olivner og fikner kan leve videre gjennom barna våre

Til vi høster de siste restene av citrusfrukter i Beit Daras

Og gjenskaper musikken vår så den rimer på kjærlighet og liv

Og alt det som finnes i mellom

Jeg må slåss for å bevare essensen i navnet mitt

Og jeg må ikke dø – ennå

Ikke før barnebarna mine er gamle nok til å arve bestemors kjole

Og vende tilbake til selve veien mellom håp og eksil

Mens de ser etter barndommen hennes

Mellom de døende bønder.

Så ikke snakk til meg om smerte

For jeg må trygle på hver eneste grensepost bare for å bevise at fjeset på bildet er

mitt fjes.

Og at mitt hjem finnes mellom havnen i Haifa og evigheten

Og at mine fedres blod er det samme blodet som sprutet over huden til Jesus.

Etter at han ble grepet på et romersk militær-checkpoint

Mens han skjulte et dikt om kjærlighet

Og en oppskrift på revolusjon

Og ikke snakk til meg om kjærlighet

For mine røttene er røttene til tusen oliventrær

Og ekkoene fra krigssangene til alle mennene i Jaffa

Før det siste slaget mot de nådeløse bøllene i nord, ble tapt

Og alle kjærlighetsbrevene fra flyktningekvinner

Sent til korsfestede ektemenn

Med utsikt Martyrenes gravlund

Som grenser opp mot huset mitt, og det som er igjen av ditt

Og likevel,

Elsker jeg deg

Fordi i øynene dine, jeg ser... mine begynnelser

Og løftet om at min uavvendelige vei mot glemselen

... aldri vil ta slutt