HVIS ORDENE MINE KUNNE STOPPE DETTE av Rafeef Ziadah
Fremført av Hanne Dieserud og Kjetil Møster under MOTforestillinger III - Nakba uten ende? (se )
Oversatt til norsk av Marius Kolbenstvedt.
Hvis ordene mine kunne stoppe dette.
Hvis ordene mine kan stå i veien for en bombe, en drone, eller en enkelt kule
Hvis ordene mine kunne stoppe dette
Hvis ordene mine kunne stå i veien for en bombe, en drone, eller en enkelt kule
Så ville jeg legge dem ved føttene til hvert eneste barn i Gaza
Og fremsi dem som en bønn
Jeg ville reistert dem om igjen og om igjen og om igjen, som de hellige navnene på Gud
Jeg ville skrevet dem uten stopp helt til språket brøt sammen
Slik morgengryet bryter fram
Mens vi teller våre døde
De ber meg være balansert
De fortsetter å be meg være balansert.
Han pleide å balansere sønnen sin på fanget og synge
Og nå har han mistet beina sine og sønnen sin
Hvordan kan jeg balansere mellom stillheten din og lyden av alt artilleriet over Gaza?
Hvordan kan jeg balansere mellom stillheten din og hele nabolag utslettet i røyk?
Hvordan kan jeg balansere mellom David og Goliath?
Kan du fortell meg det?
Unnskyld, jeg vet at vi ikke skal lage slike sammenlikninger, de kan få noen til å føle seg utilpass.
Så la meg bare si:
Vi holder stillingen.
Ikke bekymre deg for oss.
Vi holder stillingen
Hvis ordene mine kunne stanse dette, ville jeg skreket vekk denne smaken av bensin jeg har hatt i strupen i fire uker nå.
Jeg ville skrevet ryggraden min, deformert som kartene over Palestina
Og stå høyreist
Og skrike av lungenes fulle kraft:
Få dem til å stoppe, få dem til å stoppe, vær så snill, kan noen få dem til å stoppe.
De er bare barn, som leker.
Er det forbudt å være på stranda?
Finnes det overhode noen trygge steder under himmelen din, som er laget av jern-skjold
Men vi står her fortsatt, vi står her fortsatt.
Vi holder stillingen, her i Gaza
Hvis ordene mine kunne stoppe dette
Ville jeg lage en sirkel av argumenter rundt hver eneste israelske talsperson og jeg ville si til dem
La oss være tydelige
Den glatte aksenten din kan ikke rettferdiggjøre drap på barn
La oss være tydelige
Vi er ikke “utilsiktede sivile ofre som tilfeldigvis kom i veien.”
Ikke våg å si at vi er “utilsiktede sivile ofre som tilfeldigvis kom i veien.”
La oss være tydelige
Den polerte talemåten din borer seg gjennom huden, inntil beinet, som granatsplinter
Jeg rister på hodet, for å riste dem av meg.
Ordene dine blir liggende, menigsløse
Men vi står her fortsatt
Vi holder stillingen
Hvis ordene mine kunne stoppe dette, ville jeg holdt dem opp som knyttede never
Som dundrende hjerter i tilfluktsrom
De ba oss om å evakuere, og så bombet de oss
Og han presset hodet hennes inntil brystet
She’s alive, she’s alive, I swear, she’s still alive.
Hun lever, hun lever, jeg sværger, hun lever
De måtte tvinge den lille kroppen hennes ut av grepet hans
Og hvis jeg kunne, ville jeg gitt ham datteren hans
Hvis jeg kunne ville jeg gitt ham alle ord i hele verden
for å lindre smerten
Men det regner tungt stål fra himmelen overalt
Dette er ikke tiden for poesi
Det er ikke plass til flere lik på sykehusene lenger
Ikke vann, ikke elektrisitet
I dette mørket ønsker jeg meg at ord kunne transformeres til lys, til beskyttelse
Jeg ønsker meg også stillhet
Jeg ønsker meg litt stillhet fra alle som slåss for å komme til mikrofonene å fremføre ritualene
Alle dere som kravler over hverandre for å komme opp på scenen og uttrykke raseriet deres
Spar oss
Spar oss, kom dere ut av rampelyset og
La Gaza snakke
La Rafah snakke
La Jenin snakke
La Jerusalem snakke
La Chatila snakke
La deir Yasin snakke
La alle kroppene i gataene i Gaza snakke for seg selv i dag
Jeg nekter å sørge over mine døde på 140 tegn på Twitter
Mine døde er ikke den jævla facebookstatusen din
Mine døde skal ikke stables sammen til info-grafikk
La oss være tydelige
Vi holder stillingen
Hvis ordene mine kunne stoppe dette
Hvis ordene mine kunne stå i veien for en bombe, en drone, eller en enkelt kule
Hvis ordene mine kunne stoppe dette
Hvis ordene mine kunne stå i veien for en bombe, en drone, eller en enkelt kule
Så ville jeg legge dem ved føttene til hvert eneste barn i Gaza
Og fremsi dem som en bønn
Jeg ville reistert dem om igjen og om igjen og om igjen, som de hellige navnene på Gud.
Men ord kan ikke stoppe dette.
Så jeg tilbyr dere stillheten
Og et dikt som ber dere ikke beymre dere
Vi holder stillingen
Vi holder stillingen