Dareen Tatour

 

 

EN POET BAK MURENE

Oversatt av Marius Kolbenstvedt

 

I fengslet møter jeg folk

for tallrike til å telles:

Morder og kriminell,

tyv og løgner,

de ærlige og de mistroiske,

de fortapte og forvirrede,

de elendige og de sultende.

Og så, de syke fra hjemlandet mitt,

født i smerte,

de som nektet å gå med på urettferdigheten

helt til de ble som barn som har fått uskylden krenket.

Verdens tvang gjorde dem målløse.

De vokste seg eldre.

Nei, tristheten deres vokste,

og ble styrket av undertrykkelsen,

som roser i saltholdig jord.

De omfavnet kjærligheten uten frykt,

og ble fordømt, ikke 

for sine handlinger, men for å erklære:

 “Vår kjærlighet til dette landet er grenseløs,”

så kjærligheten deres frigjorde dem.

Fengslet er for elskende, forstår dere.

Jeg kryssforhørte sjelen min

i øyeblikk da frykt og distraksjon tok overhånd:

 “Hva med forbrytelsen din?”

Nå får jeg ikke tak i hva den skal bety.

Jeg sa dén ene tingen og

avslørte tankene mine;

Jeg skrev om den pågående uretten,

ønskedrømmer i blekk,

et dikt skrev jeg…

Siktelsen har slitt ut kroppen min,

fra isse til tå, 

for jeg er en poet I fengsel,

en poet i kunstens land.

Jeg er anklaget for ord,

pennen min er instrumentet mitt

Blekket – hjertets blod – er vitne

og leser anklagene.

Hør, min skjebne, mitt liv,

hva dommeren sa:

Et dikt står tiltalt,

diktet mitt transformeres til en forbrytelse.

I frihetens land,

er kunstnerens skjebne fengselet